Vi mennesker

I dagens samfunn er det ikke godtatt og være svak. Eller nærmere sagt, vi godtar det ikke selv. Aller helst skal vi være sterke oppegående mennesker som aldri viser at vi har følelser. Vi pusher oss selv til det ytterste fordi vi er redde for at andre skal se hvem vi er. Mitt spørsmål til verden er egentlig; er vi redde for at andre skal se oss, eller er vi redde for å se oss selv? Jeg har ihvertfall ett ganske klart svar på det. Vi er definitivt redde for å se oss selv. For hvordan ville det egentlig vært hvis vi hadde sett oss selv fra et utenforstående perspektiv? 

Vi mennesker er noen merkelige vesener. Vi har følelser, redsel, tårer og en klump i magen når noe personlig rammer oss. Vi har glede, lykke, smil og latter. Alle disse tingene kombineres til noe merkelig. Og herregud, ikke glem tankene. Tankene våre kan drepe oss. Vi har kommet så langt i verden at det finnes mentale trenere som skal lære oss å tenke annerledes. De skal lære oss og tenke mer positivt, fordi mye er gjort bare du vrir om tankegangen din. Og da tenker jeg; Fyfaen for en verden vi lever i. Ikke nok med at vi har teknologi og daglig input om hva som skjer i andre land man aldri hadde hørt om hvis ikke det hadde vært for TV2, men vi skal lære oss selv og tenke positivt. 

Okei, her burde det skurre litt for de fleste. 

Jeg er heller ikke noe bedre. Jeg er dødsgod på å tenke negativt og jeg er til tider ganske redd for meg selv. Redd for mine egne tanker og hva de vil gjøre med meg. Så dette innlegget er egentlig en ganske god peptalk til meg selv. Det burde være en peptalk til de fleste. 

Tid og penger er noe av det vi mennesker har latt være det viktigste i våre liv. Men hva er disse to tingene egentlig? Penger er kun papir med noe inni som skal tilsi at det ikke er fake. Og tid? Fortid, fremtid og nåtid er noe vi har fått for oss. Fortid skal definere den tiden som ikke finnes lenger, framtid skal definere den tiden som kommer og nåtid skal definere den tiden som er akkurat nå. Tiden som var for 5 minutter siden er fortid, tiden som kommer om 5 minutter er framtid. 

Så la oss gå litt tilbake; Vi er merkelige vesener som lar penger og tid styre livene våre, og følelsene våres skal ikke snakkes om. 

Dette skurrer bare mer og mer for meg. Hva om jeg bare har veldig lyst til å gi faen i om jeg har ett snitt på 4.7 eller 2.1? Nei vent, det går jo ikke. Hvordan skal jeg tjene penger da? Skole har blitt en ting vi MÅ ha for å overleve. Det er ikke nok å ta med seg klubba og drepe ett dyr for å få mat lenger. Neida, vi må gjerne bruke 20 år av livene våre på en utdanning det ikke er sikkert at vi liker, og helst burde snittet være ganske høyt. Og da er det ikke nok med 8 timer på skolebenken hver dag, men gjerne en time eller to hjemme også. En eksamen på 20 minutter skal fortelle en person hvor mye kunnskap jeg har, og det er ikke sikkert at faget er relatert til det jeg vil jobbe med en gang. Vi bruker TID og PENGER på noe vi kanskje ikke har lyst til å gjøre en gang. Heldigvis så lever vi i Norge og har krav på gratis skolegang, men altså, virkelig; fyfaen for en verden. 

Alt dette er med på å definere hvem vi er. Så la oss oppsummere; Vi bruker tid og penger på ting vi ikke vil. 

Jeg har en ting og si; fyfaen for en verden vi lever i, og som vi aksepterer. 

Kjære bestevennen min

Kjære Liv-Helene. Kjære bestevennen min. 

Jeg fant ut at hvis jeg skulle skrive alt jeg har lyst til å si om deg på et bilde på facebook, så hadde det ikke blitt plass tror jeg. Derfor fant jeg ut at denne måten var den beste og gjøre det på. 

Først av alt, GRATULERER MED 18 ÅRSDAGEN DIN. NÅ KAN DU KJØPE SNUS, RØYK,ALKOHOL, KJØRE BIL, OG GJØRE HVA DU VIL. 

Vi har vært bestevenner nå i 4 år. Det er ganske mange år av livene våre. For meg er du en av de viktigste menneskene i livet mitt. Du har vært der for meg gjennom godt og vondt, du har kjefta på meg når jeg har trengt det, og du har alltid hatt hjelpsomme ord på lager når jeg har vært fortvila eller grint. 

Husker du dette bildene?

Jeg vet ærlig talt ikke om jeg skal gråte eller le når jeg ser det. Men en ting er hverfall helt sikkert, vi så helt jæblige ut. Takk gud for at vi har vokst opp litt fra de korte panneluggene og grimasene ( kanskje ikke grimasene) 

Vi har gjort veldig mye morsomt sammen. Uansett hvor vi var og hvem vi var med eller om vi bare var alene, så har vi alltid hatt det gøy. Menneskene rundt oss har nok ikke syntes at vi har vært like hysterisk morsomme som det vi har gjort selv. Men det har vi aldri brydd oss om. 



Jeg husker så godt da ene lærern vår sa til oss at så han meg, så så han deg. Så han deg, så så han meg. Og det var helt korrekt. Hilde prøvde tappert å flytte oss langt ifra hverandre i klasserommet, men vi snakket vel mer med blikk en det hun forsto den gangen. Vi trengte ikke si noe en gang før vi begge lo. Og hver gang det var noe å reagere på i klasserommet så gjorde vi det sammen uten at noen merket det. Jeg husker også at noen sa det at vennskap etter ungdomsskolen aldri pleide å bli som før. Vel, der er vel vi et prakteksemplar på at det faktisk går ann. Jeg ville ikke byttet deg ut mot noen. Du vet hvordan du skal forholde deg til meg uansett hvilket humør jeg er i. Hvis jeg er kjedelig og sur en dag, så lar du meg bare være. Er jeg trøtt så vet du at med en gang vi har slukket lyset så ligger vi å prater i timesvis om alt og ingenting. Og det er det jeg elsker ved deg. Jeg trenger ikke være perfekt for deg, fordi du godtar meg for akkurat den jeg er. 

Noen ganger syntes du jeg er ganske teit: 

Mens andre ganger syntes du jeg er hysterisk morsom:

Når det kommer til positive ting om deg så aner jeg ikke hvor jeg skal starte. Det finnes så mye bra med deg. Du er god og empatisk, og du viser alltid medfølelse selvom du kanskje ikke har vært igjennom det samme som jeg er lei meg for. På en eller annen merkelig måte så forstår du deg alltid på meg selvom jeg ikke alltid har fortjent det. Og når jeg sier det til deg, så sier du alltid: Du er bestevenninna mi, jeg vil at du skal ha det bra. Og jeg leser deg som en åpen bok, det vet du Silje. Ja, jeg vet det Liv. Min dør har og vil alltdi være åpen for deg. Uansett hvilken tid på døgnet det er ( selvom du har gått over til de voksenes grenser!!!!!) 

Er det en ting jeg er deg evig takknemlig for, så er det denne sommeren. Når jeg brakk beinet så var det aldri snakk om at du ikke skulle stille opp. Du sov hos meg nesten hver dag, og du brukte faktisk den fineste sommeren på lenge med å ligge inne å se på serier og spise is sammen med meg. Hvordan i helvete skulle jeg klart meg uten deg? Med en gang du dro på jobb eller noe annet så visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre og alt jeg ville var å gråte. Fordi selvfølgelig var jeg bitter, men allikvel så sto du alltid der sammen med meg. De ukene jeg hadde gips og slet med å komme meg opp og ned trappa så tømte du til og med tissebøtta mi. HVOR GOD VENN ER IKKE DU?! Prison break, pretty little liars, pistasjeis og scrapbook. Det var min perfekte sommer med deg. 



Så kjære Liv-Helene. Kjære bestevennen min. Takk for at du er det menneske du er, og takk for at du er så god som du er. Jeg skal ha deg i livet mitt for alltid, for jeg vet faktisk ikke hva jeg skulle gjort uten deg. Dette er kanskje klissete og minner nesten om et forhold. Men fortjener alt godt her i livet, og jeg er så utrolig stolt av deg for alt du har oppnådd. Aldri tro at du ikke er bra nok, fordi du er mer enn bra nok. Du er verdens beste. 

Jeg håper du får en fantastisk dag, og du skal få verdens beste klem. 

Jeg elsker deg♥

-silje 

 

Prøver alltid å få orden

Har du noen ganger følt at du hele tiden prøver å få orden på livet ditt, men at du aldri får det til? Jeg gjør ihvertfall det. Det er kanskje en del av det å være 17 år og på vei inn i voksenlivet. Man vet ikke helt hvilke valg som er riktige, og hva man vil gjøre resten av livet. Skal man egentlig vite det i en alder av 17 år? Fordi isåfall så har jeg feila ganske mye. Sånn som ting er nå så føler jeg egentlig bare at jeg såvidt klarer å holde ting gående. Jeg starter alltid ukene mine med å si at  ``Denne uken skal jeg gjøre det bedre``, men om det skjer? Ja, jøss noen ganger. Men ikke så mye som jeg skulle ønske. Jeg vet ikke om det er riktig av meg en gang og legge ut alt dette nå bare fordi jeg er fortvila over ting, men en del av meg må det bare. 

Det er sikkert flere en meg som har det som dette, jeg bare vet ikke hvordan jeg skal holde det inne lenger. Livet kan være frustrerende, og ting går ikke alltid som man vil. Men jeg gir meg selv stadig nye sjanser til å vise at jeg virkelig klarer det jeg vil. For jeg vet jeg kan, men det handler om å jobbe hardt nok. Og når livet går en litt imot er det ikke alltid man klarer å tenke som dette. Mine dager går litt opp og ned i hva jeg tenker. Noen dager er bra, mens noen er dårlige. Jeg regner med at de fleste egentlig har det sånn. Men jeg er bare mer lei av å sette på et smil jeg egentlig ikke mener de dagene jeg har det vondt. Rart at man bor i en av verdens rikeste land og allikevel finnes det barn i Afrika som er gladere enn vi selvom de sulter. 




Den ubeskrivelige følelsen av frihet

Er det en ting som er utrolig deilig så er det å endelig kunne kjøre scooter igjen! Egentlig så var jeg litt usikker på om jeg turte å gjøre det så tidlig, men siden jeg føler at jeg har så bra kontroll på beinet så valgte jeg og gjøre det! Så jeg og to til valgte å kjøre oss en tur i dag. Og den friheten til å kunne kjøre ut etter 8 var så ubeskrivelig deilig. Men så har jo jeg en del ting jeg syns er utrolig deilig å gjøre akkurat nå. Nå kan jeg f.eks. Gå inn i dusjen istedenfor å hinke. Gå opp trappa istedenfor å bruke ett kne og ett bein. Gå rundt på rommet og rydde istedenfor å få andre til å hjelpe meg. Men det beste er at jeg slipper de jævla krykkene!  Så til alle dere der ute som går på krykker, jeg føler virkelig med dere! 

Så denne dagen har egentlig ikke vært så veldig mer spesiell enn det. Nå sitter jeg og Liv-Helene og slapper av hjemme i senga. Vi skulle egentlig se på film, men jeg er ikke helt sikker lenger på hva det kommer til å bli til. Tente stearinslysa så egentlig så ble jeg ganske slapp og sliten. Og siden det ikke akkurat er varmt å kjøre ute nå så lagde vi kakao med en gang vi kom hjem. Tror nok at denne høsten kommer til å bli fylt med masse kakao, stearinslys og innekos. Merker at jeg har blitt veldig glad i rommet mitt i det siste, og jeg har masse planer for det fremover! Kommer til å vise det etterhvert når ting blir som jeg vil her inne!

Flere enn meg som egentlig gleder seg litt til høsten? 

Det føles ut som det endelig er over

Som dere alle vet så brakk jo jeg beinet for 3 måneder siden. Men i dag kan jeg endelig si at krykkene er kasta, og at begge beina er i bruk! Og den følelsen er faktisk helt ubeskrivelig! Jeg merker at jeg nesten er redd for å gå på det igjen fordi jeg er redd det skal brekke en gang til! Og i tre dager nå så har jeg bare gått og tenkt på at jeg skulle inn i dag og at muligheten for at jeg skulle ta ut skruen var utrolig stor. Men jeg prøvde også å si til meg selv at det også var en mulighet for at jeg måtte gå lenger sånn at jeg ikke skulle bli alt for skuffa hvis det skjedde. Og når den endelig var ute så ble jeg så glad at jeg begynte å grine. Jeg trodde ikke at jeg kunne bli så glad at jeg skulle begynne å gråte, men det kunne jeg tydeligvis! Men jeg tror bare det at disse månedene har vært veldig vanskelige og krevende at akkurat nå så føltes det bare ut som at alt endelig var over! Selvfølgelig så er det utrolig rart å gå igjen når jeg ikke har brukt beinet på 3 måneder, og jeg har jo sydd i beinet i dag så det er ganske vondt der. Og det er lenge igjen til alt er tilbake på plass igjen, men for min del så er det værste over. Bare det å kunne gå opp trappa i dag var utrolig deilig. Jeg kan til og med kjøre scooter, men det har jeg enda ikke gjort. Tenkte jeg skulle prøve det i morgen! 



Nå er det ikke sånn lenger!


Så nå føler jeg meg litt som lykkeliten ♥

Men jeg må takke alle de som har vært rundt meg. Uten alle de så hadde jeg ikke klart meg så bra som det jeg har gjort disse månedene. Men spesielt så må jeg takke denne jenta for at hun har stilt opp for meg så mye som hun har gjort! 



Er det flere enn meg som var uheldige i år?

Etter at jeg selv har gått på krykker så syns jeg alle går på krykker. 

Sushiekos

Er det noe jeg er ekstremt glad i så er det sushie, og da er det bra at venninnene mine også er det. Så i dag har jeg, liv-Helene og Mari vært og kjøpt oss det. Så nå sitter vi hjemme i sofaen min og venter på at Tigerstaden skal begynne. Og jeg må ærlig talt si det at jeg trodde at de jentene som er med der var skikkelig dumme, men jeg syns faktisk ikke det nå som jeg har sett på det i hele dag. Greit linni har pipestemme, men hun virker faktisk ganske grei.

Resten av kvelden nå kommer bare til å gå til å se på tigerstaden og andre filmer tenker jeg??

Hva gjør andre folk denne søndagskvelden?

We have beer as cold as you ex-girlfriends heart

Hei dere! Mye har skjedd siden sist jeg var innom her. For det første så har jo skolen startet igjen, men enda 6 uker inn i skoleåret så er jeg i feriemodus. Jeg har tatt turen til Tyrkia, noe som var utrolig deilig! Jeg lengter bare tilbake til 38 varmegrader, sol og bading dagen lang. Og jeg var utrolig fornøyd med stedet! Det var jo så utrolig fint der, og servicen på hotellet vi var på synes jeg var veldig bra! Vi fikk jo ikke akkurat gjort så veldig mye med tanke på at jeg fortsatt går på krykker, men til tross for det så er jeg utrolig fornøyd med turen! 

Jeg måtte virkelig le når jeg så det skiltet her. Det var så ironisk siden ex-mannen til mamma var med oss til tyrkia. 










Jeg kunne gitt masse for å ha en uke til der nede når jeg kan gå igjen. Det var så deilig og avslappende. 

Etter at jeg kom hjem fra tyrkia så klippte jeg av meg alt det lange håret mitt. 


Så til dere jenter som egentlig er blondiner og farger håret deres rødt og tenker at det går lett bort. Det gjør ikke det.  Jeg måtte avfarge/bleke håret mitt, og det slet sinnsykt. Men det har heldigvis blitt bedre nå, men fortsatt så er det utrolig kjedelig å måtte være så forsiktig som det jeg må. Jeg skal helst ikke føne det, rette det eller krølle det. Så fra nå av skal jeg ta vare på håret mitt.

 

Men i skrivende stund ligger jeg og bestevenninna mi og ser på film. Begge er hjemme fra skolen i dag fordi vi har blitt syke, og er ganske slitne begge to. Og i dag er det jo høstferie også, så det skal bli deilig med en uke fri nå til og slappe av og kose seg. Det begynner jo å bli ganske kaldt ute også nå, noe som jeg ikke er så veldig fan av. Da er det på tide å finne frem ullsokkene og boblejakka. Men høsten er jo også en koselig tid da! 

- xoxo Krøkka ♥

 

Ikke alt blir som du tenker det skal

Nå er det bare 2 uker igjen av ferien. Jeg har brukt 4 av 6 uker på å ligge inne fordi jeg ble påkjørt. Og de første to ukene så jobba jeg. Nei, denne sommeren ble absolutt ikke som jeg tenkte den skulle. Den dagen jeg skulle til stavanger så endte jeg på operasjonsbenken istede. Istedenfor å løpe i gresset og bade endte jeg opp med gips og krykker isteden. Jeg tror virkelig ikke at buddha har sansen for meg i år.  Det jeg har gjort best denne sommeren er å ligge inne å se på prison break samtidig som jeg bare har slappet av. Jeg råder dere alle til å ikke bli påkjørt, det er vondt og jævlig og utrolig slitsomt. Men jeg har heldigvis hatt veldig mange venner rundt meg som har vært hos meg hver dag og passet på meg. Og det er jeg utrolig takknemlig for1


Det var faen ikke mye til ankelbrudd skal jeg si deg. Det var beinbrudd og ankelen ut av ledd. 





Dette har vært min sommer. Hvordan har deres vært? 


The Mrs. Carter show

Til tross for at jeg egentlig var syk i overigår så dro jeg på Beyonce konserten med Liv-Helene. Og uansett om jeg hadde feber og hode verka så var det verdt det! Den dama er jo helt rå live! Men fortsatt så synes jeg at Pink var bedre. Men der hadde vi jo kongeplasser og alt sammen.




Lidolido var oppvarmingen hennes, Og jeg visste ikke at han var nordisk. Men nå vet jeg det. 




Og midt inne i mengden møtte vi på paradise-Magne



Men jeg har ligget de to siste dagene med feber da. Men nå er det på tide og pakke kofferten, for i natt reiser jeg til trondheim på sangerstevne med koret! Gleder meg kjempamasse, for i morgen får jeg også møte besteforeldrene mine som jeg ikke har sett på nesten ett år! 

 

``Jeg kjenner en heks som er mye sterkere enn henne``

I dag hadde vi dramatentamen på skolen. Og det betydde en hel dag med kostymer og masse barnehagebarn. Pluss en del ydmykelser på skolen for noen av oss. Men samma det, for til syvende og sist så hadde vi alle en morsom tid, og hvertfall gruppa mi er ekstremt fornøyd med karakteren! 



Jeg skulle spille heks også forresten. Og etter forestillingen så var det ett lite vakkert barn som sa: Jeg kjenner en heks som er mye sterkere enn henne. Og jeg trodde virkelig at jeg skulle le meg ihjel! Og til gruppas overraskelse så fikk vi 6`er på forestillingen vår, og det gjorde virkelig dagen min! Trengte å vite at jeg fikk til noe på skolen ihvertfall, og det liker jeg! 

 

 

The truth about love

Gårsdagen var en av de sykeste opplevelsene jeg noen gang har hatt. Jeg og min kjære bestevenninne tok turen inn til oslo for å se den råeste dama i hele verden, nemlig ingen ringere enn Pink! Så når klokka var kvart på fem så satt vi sånn her: 




Desverre valgte min bestevenninne å ikke smile på noen av bildene fra køen. 

Og mens vi sto i køsen så fikk vi grønne bånd som vi ikke egentlig skjønte hva var til. MEN når vi kom inn så fant vi ut at de var til GOLDEN CIRCEL! Og jeg har aldri vært mer lykkelig i hele mitt liv enn da jeg fant ut at dama jeg har digga i flere år skal stå rett forran meg! Så den kvelden overgikk alle forventinger og jeg kommer til å være lykkelig i en GOD stund fremover! 















Er det en dame jeg kunne blitt lesbisk for så er det henne! 

Flere som var på konserten som totalt elsket den? 

Aldri glem her og nå

Når jeg var liten snakket jeg alltid om drømmer. Men i ettertid har jeg begynt å tenke på hva egentlig drømmer er. Hva er det egentlig? Er det en tanke vi får som barn, eller er det tanker om hva du selv vil skal være sannheten? Jeg hadde mange drømmer som barn. Jeg husker jeg hadde en tid hvor designer sto i hode på meg, og i ettertid har jeg bare ledd av tanken. For halo, jeg kan virkelig ikke tegne! Jeg klarer såvidt å tegne strekmennesker. Så kom drømmen om musikklinja, den klarte jeg faktisk. Men lever drømmene opp til forventningene? Jeg må ærlig talt si at det året her har vært ett av de vanskeligste jeg har vært igjennom. Jeg har aldri følt meg mer håpløs enn det jeg har gjort. Men så tenker jeg: Det her var min drøm, nå er jeg her. Men hva nå? Nå er det på tide å finne en ny drøm. Man får alltid nye drømmer, nye forventninger, men jeg står fast ett eller annet sted i mellom der. Hva skal bli min nye drøm? Alle retninger drar hver sin vei. 

Før hadde jeg en drøm om å inspirere noen. Jeg elsker å bli inspirert av andre, da får man ett nytt mot til å gjøre det du brenner for. Og jeg må si at vennene mne er noen av de som har inspirert meg mest, men mamma har også vært en av dem. Jaja, jeg er en mammadalt. Vær med mennesker som inspirerer deg til å ta sjanser, leve livet, og å stå for det du selv mener. Om du så må diskutere, så diskuter, men aldri start en krangel med en som betyr noe for deg. For da kan du fort skjønne at du mista den beste til fordel for å være bedre. Bygg hverandre opp så dere er best sammen. 

Nå er snart dette året over, og sommeren er snart her. Hva er dine sommerdrømmer? Jeg foreslår at du prøver å gjøre det beste ut av dem. Vær med venner, Skap minner som du vil huske for resten av livet. Og for å være sikker på at du ikke glemmer dem, skriv dem ned. Selv de værste minnene kan være verdt å huske til en gang du trenger dem. Bygg deg selv opp til å være sterkere enn du noen gang har vært. Vær din egen drøm. Og aldri glem det. 



Du kommer aldri til å få denne tiden igjen. Så ikke glem den.

 

Se i speilet før du åpner kjeften

Jeg føler at alle dager går i ett nå jeg. Mattetentamener og trening, og i dag sitter jeg barnevakt. Så nå har jeg fått alle barna i seng og sitter og slapper av med en film mens jeg ber og håper på at bestevennen min har tid til å komme innom å si hei før han kjører hjem. Føler meg nesten ensom når jeg er alene her, selvom søskenbarnet mitt kommer hjem litt senere. 

Er det flere enn meg er irritert på mari fra paradise? Nå har jo jeg bare sett fram til episode 15, men har rekt ganske fint å bli greit irritert. Når du kan sitte å mene at alle andre er falske, men er en av de, så tror jeg kanskje man bør se seg selv i speilet en gang før kjeften åpner seg. Egentlig så er det veldig mange der jeg kunne tenkt meg å sette ett speil forran egentlig. Og uansett hvor mange ganger jeg ser på paradise på nett så blir jeg like jævla sur hver gang den dumme reklama som jeg har sett hundreogtjuetusen ganger før dukker opp. 


Det her er forresten verdens søteste 2`åring! 

 

 

Bilder fra Bieber konserten

Selvom ikke bildene ble sånn superbra så sa jeg jo at jeg skulle legge ut de som ble best. Og jeg syns fortsatt virkelig synd på de som ikke fikk billetter! 













Ikke det at det ble så veldig bra bilder, men de er minner, virkelig!

 

I tunge tider

 

Løgnen løper sprint, men sannheten løper maraton.

Jeg er et menneske med sterke reaksjoner på ting jeg ikke tolererer. En ting alle vennene mine vet er at jeg tolererer veldig dårlig løgn. Jeg vil ha sannheten rett ut av bukselomma. Men en ting de også vet er at jeg er et ganske enkelt menneske og forholde seg til. Jeg eier evnen til å tilgi så lenge man legger seg flat og innrømmer sine feil. For det handler om at nissen følger alltid med på lasset og man kan aldri løpe fra realiteten uansett hvor mye man skulle ønske det. Og hvis man tror det, kan man fort ende opp med en livsløgn. 

Det å leve med en livsløgn må sikkert være et spennende liv. Vise seg selv fra flere vinkler, være flere mennesker på en gang. Forandre seg etter hvem man er med, og ikke minst ta på seg alle de flotte forskjellige skoene som står i gangen og vandre rundt i en verden hvor alle kjenenr til forskjellige deler av deg. Men hvorfor har vi denne trangen til å leve et liv fylt med løgner og bedrageri?Er det virkelig så fancy og leve et dobbeltliv? Livsløgn kommer i form av benektelse for den personen vi er. Svakheten og usikkerheten tar overhånd og du kan falle ganske så langt utpå. Noen av de som lever med disse livsløgnene er ikke en gang klar over hvor langt utpå jordet de har kommet før man brått står på en jordflekk man aldri trodde man skulle komme til i den negative forstand. Og det kan være vanskelig og komme tilbake om man ikke gjorde som Hans og Grete og la smuler på veien. Man lyver jo ikke bare for andre heller, man lyver også for seg selv. Jeg leste en gang et ordtak, det sto ingen navn på forfatteren så det kan jeg ikke fortelle deg. Men det var egentlig et ganske bra et: Vær deg selv, for å være noen andre er å kaste bort den personen du er. 

Tiger woods er en mann alle vet hvem er. Han er den verdensberømte golfspilleren som bedro sin vakre kone med opptil flere kvinner. Og verden var i sjokk over at golfspilleren hadde levd et dobbeltliv. Selvfølgelig startet han på trinn 1 i feiltakelse, nemlig å benekte. Men har noen noen gang tenkt på hvordan det er når hele verden kan dømme deg og følge med på hvert minste skritt du tar? Jeg har tenkt litt på det i det siste, og hva jeg selv er redd for når det gjelder bedømmelse. Jeg er påmeldt norske talenter og jeg er redd. Redd for å ikke klare det, ikke være sterk nok hvis jeg klarer det og ikke minst redselen for å bli dømt. Det blir som å åpne et sår og si velkommen inn til alle bakteriene som venter utenfor. Så hvordan var det da den dagen Tiger Woods sto på en pressekonferanse og fortalte hele verden at han hadde vært utro og hadde begynt å gå i terapi for problemene sine? Mannen hadde lagt seg flat og innrømmet sine feil, ikek bare for seg selv, men for hele verden! Det er trinn 1 mot å finne seg selv. For hva skjer den dagen snøballen har blitt så stor at du ikke lenger kan holde den i hendene? 

Det er lettere å tilgi en som har innrømmet sinde feil og står for det, enn å tilgi en som legger en ny løgn inn i løgnen. Alt for mange tilfeldigheter, er ingen tilfeldighet, det er løgn. Alt for mange kvinner og menn lever i dag med frykten for fasade og det å aldri bli bra nok. Vi lever alle med en intimsone som ikke alle slipper inn i, det er faktisk veldig få. Men hva skjer den dagen alle ser at skoene er slitte og ødelagt og de ser deg med bare føtter. Jeg kan fortelle deg hva som skjer hvis du fortsetter å prøve å leve i det perfekte. Du vil knekke sammen og du vil miste deg selv. For vi mennesker er ikke skapt for å være perfekte! Hvorfor er det så vanskelig å forstå det at ingen noen gang kommer til  bli perfekte? Vi er nødt til å innrømme sårbarheten vi alle går med, for vi alle går med den, men vi bærer den i forskjellige former. Og hvis du lever i løgnen vil folk trekke seg unna deg så fort de forstår det. Noen mennesker trenger å ta steg for steg, så for noen må man snu på Ibsen sitt sitat og heller si: Noen ganger kan man ta ting stykkevis og delt, man trenger ikke ta alt helt.

Det siste spørsmålet løgneren sitter igjen med er: Var det virkelig verdt det å miste de som faktisk hadde troen på meg? Freud mente det at følelsene til et menneske er som en løk. Man må skrelle av å skrelle av helt til man finner kjernen. Man er nødt til å finne seg selv, innrømme sine feil og innse det at mennesker ikke er skapt feilfrie. Det er jo feilene man lærer av. Men så er det vel litt som Ibsen sa: Tar man livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar man lykken fra han med det samme. Men til tross for dette trenger vi mennesker en wake up call og forstå realiteten og verden. For løgnen løper sprint, men sannheten løper maraton. 

- Silje Amalie Augdahl,  Norsk eksamen 2012. 

Photoshoot




'

Liv-Helene nekta å bli tatt bilde av, så derfor det ikke er noen av ho... 

 

Be strong enough

Be strong enough to stand alone

smart enough to know when you need help

And brave enough to ask for it.

 

Takk for 3 herlige år!

Da var ungdomsskolen over. Og jeg som absolutt ikke skulle grine, klarte selvfølgelig å begynne å hylgrine. Typisk meg. Men det er trist når du først står der siste skoledag og du skjønner at du ikke skal tilbake igjen når høsten kommer. Ikke skal du komme på skolen og se de kjente trøtte ansiktene og møte lærerne på morran. Kommer til å savne kommentarene på fredagene om vi skulle se på film, eller om vi ikke kunne få lov til å gå hjem fordi vi hadde vært så `` FLINKE`` den dagen. Klasseturene ble vel egentlig aldri helt kjedelige i og med at folk endte med å bli sendt hjem osv....














Takk for 3 fantastiske år! Jeg ønsker alle sammen lykke til videre, og håper alle kommer inn der dere vil og at dere får en kjempefin sommerferie og bare slapper av! Jeg har blitt utrolig glad i dere alle. 

 

Et sekund du aldri kan få tilbake

Etter hvert som vi vokser opp får vi vite at selv den ene personen som aldri var ment til å såre oss, sannsynligvis kommer til å gjøre det. Du kommer til å få hjertet ditt knust, og du vil knuse andres. Du vil krangle med din beste venn, eller til og med forelske deg i dem, og du vil gråte fordi tiden går for fort. Så ta for mange bilder, le for mye, tilgi, og elsk som om du aldri har blitt såret. Livet kommer ikke med noen garantier, pauser eller en andre sjanse. Så du må leve nå, fortelle folk hvor mye de betyr for deg, snakke ut, danse i regnet, holde noens hånd, trøste en venn, sovne til soloppgang, vær oppe sent, være en flørt, og smile til smilemusklene er vonde. Ikke vær redd for å ta sjanser, bli forelska. Men mest av alt, lev i øyeblikket. For hvert sekund du bruker på å være sint eller opprørt, er et sekund av lykke du aldri kan få tilbake. 




fifteen

Hva syns du ?

OVERSE DE RARE UTTRYKKA MINE !

Som barn var jeg stolt av å sitte på noens nakke




Som barn var jeg stolt av å sitte på noens nakke, der var jeg minst like høy som de voksne..... På et tidspunkt innså jeg at høyden skal måles fra egen fot og opp til eget hode, voksne mennesker er ofte alt for tunge til å sitte på noens nakke...Så har du komplekser for høyden din, vit at du vokser aldri av å presse andre ned i knestående...
 

Aldri døm etter utseende

Jeg har akkurat sittet å sett på auditioner fra Britains got talent. Og det er helt utrolig hvor raskt folk dømmer etter utseende! To eksempler på det er Susan Boyle og Michael Collins. To veldig sykt flinke sangere som ble dømt på grunn av utseende...

 

Får ikke lagt ut av Susan Boyle siden noen har sperra det

Men jeg sier en ting..... Aldri døm etter utseende!

 

 

Les mer i arkivet » Mars 2016 » Februar 2014 » Oktober 2013
hits